'Jeg trodde jeg var død': Liverpool-student snakker om sitt skremmende møte med det psykedeliske stoffet '25I-NBOMe'

En Liverpool-student sa at han forsøkte selvmord for å unnslippe en skremmende tur han opplevde etter å ha tatt den juridiske høye 251-NBOMe - og nå forteller han The Tab om sin skremmende prøvelse.

Studenten, som ønsker å være anonym, snakket om sitt kjølige møte med 25I-NBOMe, som han beskrev for oss som uten tvil de mest intense syv timene i hele mitt liv på denne jorden.



25I-NBOMe er bare en av de siste juridiske høydepunktene som har blitt produsert i et forsøk på å sidestegge britisk narkotikalovgivning de siste årene. Som M-Cat til MDMA, eller Black Mamba til cannabis, prøver 25I-NBOMe å gjenskape effekten av den psykedeliske LSD, men med potensielt langt mer skadelige konsekvenser.



Selv om 25I-NBOMe ble forbudt i juni 2013, har stoffet fortsatt uunngåelig klart å vri seg inn i den britiske narkotikakulturen - og Liverpool er ikke noe unntak.



Dette er hans historie.

***

Siden rundt 18 har jeg vært interessert i psykedelika. Jeg hadde hatt noen få turer på LSD, salvia og DMT, men hadde aldri klart å få et ordentlig gjennombrudd.



Så mot slutten av det andre året mitt og jeg møtte denne fyren som elsket alle disse rare forskningskjemiske stoffene, og siden jeg aldri hadde brutt ordentlig gjennom psykedelika, sa han at han hadde dette stoffet kalt 25-I. Han sa at det hadde omtrent samme effekter som DMT og spurte om jeg ville ha noe, så selvfølgelig sa jeg ja ...

Han visste ikke mye om stoffet, og det gjorde jeg ikke, men han visste omtrent hvor mye han skulle ta. Han fortalte meg at så lite som 0,005 gram ville være nok til å levere et treff, bokstavelig talt størrelsen på et tips på en penn. Så vi fnøs det og ventet på at det skulle tre i kraft.

Etter hvert som en time gikk, var det fortsatt ingen effekter, og jeg ble utålmodig og trodde at han hadde vært en fitte med mengdene, så mens han gikk på toalettet, fikk jeg posen og tok en skikkelig stor linje.

Jeg skal skape et miljø som er så giftig

Det hele startet i løpet av omtrent ti minutter etter det store snuset ... og det var ikke pent.

Helt fra begynnelsen begynte jeg å legge merke til mørke figurer bak sofaen som forsvant hver gang jeg prøvde å se på dem. Dette skjedde kanskje tre ganger før jeg freaked ut og spurte kompisen min om han kunne se det samme. Først lo han og trodde jeg rotet meg, men da han skjønte at jeg ikke tullet spurte han meg om jeg hadde tatt mer. Jeg sa ja og spurte om jeg hadde det bra.

Han sa at han ærlig talt ikke visste det.

Det var da min forståelse av livet gled bort og ikke ville komme tilbake de neste sju timene ...

Da jeg så på min venn, ble hans krøllete afro elektrisk da han doblet seg i størrelse bak seg selv, og til slutt tok opp det meste av synet mitt. Jeg husker at vi begge ble vesener som svever rundt i det som best kan beskrives som et dataspill fullt av kuber. Dette var ikke så ille. Jeg hadde det gøy under denne delen.

Men bildene ble bare mer og mer intense, og jeg begynte gradvis å miste vennen min i denne nye, stadig utvidende dimensjonen.

Jeg husker poenget der jeg mistet kontakten med livet og virkeligheten. Alt hadde redusert til meg selv og et eikenøtt med en hvit streng som fester oss sammen i det svarte rommet. Strengen var min livline for hvem jeg er, hva jeg gjør og alt jeg forsto om livet.

Før dette punktet prøvde jeg veldig hardt å fortelle meg selv at det bare var stoffet, og jeg skulle ikke frike meg ut, men når jeg løsnet fra eikenøtten, mistet jeg det helt.

Etter at eikenøttet ble løsrevet, ble jeg en isolert sjel fanget i dette svarte rommet. Etter det som ærlig talt føltes som år, kom jeg til den konklusjonen at jeg må ha dødd og gått til helvete. Jeg syntes det var veldig vanskelig å akseptere at jeg på en eller annen måte var død og var enda mer opprørt over at jeg ikke hadde kommet til himmelen.

Det verste var å godta at jeg ville være her for alltid. Det var skremmende å tenke på. Men når jeg godtok dette, var det da turen begynte å endre seg.

Jeg fant meg plutselig på et fjell i Afrika og tegnet i sanden da Gud dukket opp i en sky. Han snakket til meg og sa at jeg var meningen med livet. Det var den utroligste følelsen. Alle vennene og familien var rundt meg og heiet og smilte til meg. Jeg følte meg fantastisk. Jeg følte meg ubegrenset.

Jeg kom gradvis tilbake til virkeligheten mens jeg husker at jeg satt på sofaen min, men jeg fløy gjennom det som virket som skyskrapere. Men den delen varte ikke lenge fordi det var da politiet kom inn. Senere fant jeg ut at vennen min hadde friket og ringte 999 fordi jeg hadde prøvd å drepe meg selv for å komme meg ut av turen, men jeg hadde ingen anelse om hva som skjedde kl. tiden.

Jeg løp ovenpå da jeg plutselig var klar over at jeg var naken. Vet ikke hvordan det skjedde. Jeg låste meg på badet og hørte disse stemmene som fortalte meg at alt skulle være OK.

Det tok litt tid, men til slutt klarte de å overtale meg til å komme ut. De satte meg i en varebil, men mens jeg ble tatt bort så jeg hele familien min samlet utenfor. Dette var ikke ekte. Jeg snublet fortsatt hardt.

IMG_1335

Jeg trodde politiet var Illuminati som skulle føre meg bort til en konsentrasjonsleir. Da jeg kom til dette stedet smeltet og dryppet ansiktene over hele gulvet. Det var så skummelt.

hvordan være som sharpay evans

Jeg satt sannsynligvis i dette rommet i omtrent en og en halv time før det klikket på at alt som hadde skjedd var bare en massiv tur, og ingenting av det var ekte. Jeg klokket på at jeg faktisk var på sykehus, og jeg var helt fin og enda viktigere i live. Takk faen. Jeg antar at jeg følte at jeg hadde vært på turen så lenge at jeg hadde glemt at jeg hadde tatt stoffet.

Det høres dumt ut nå, men turen føltes ærlig som år.

487b8367e3bfbf7c776ac7ffa2c402469bb7537e

Etter noen forsøk klarte jeg å rømme, og med en heldig femmer i lommen hoppet jeg i en taxi og reiste hjem. Jeg gråt helt tilbake for å være ærlig. Jeg var bare så glad jeg levde og så glad for å kunne komme tilbake til denne jorden.

Da jeg var tilbake på soverommet mitt, sverget jeg at jeg aldri ville gjøre noe sånt igjen, men nå, hvis jeg var i et enormt felt uten noe å hoppe av eller drepe meg selv og noen å slappe av med, så ville jeg definitivt gjort det igjen.

Det mørke rommet var så skummelt, men det ble utrolig å bli fortalt at jeg var meningen med livet. Hele turen viste meg at det er mer i dette livet enn hva vi kan ta på og se, og jeg tror jeg fikk et lite glimt av himmelen og helvete. Det fikk meg til å innse at livet er ying og yang, positivt og negativt, godt og dårlig, og vi må gjøre det vi kan på denne jorden for å sikre at vi ikke havner i det svarte etterlivet.